Kjells tur til Friisvegen 2016

Ny tur til Friisvegen også i år.

Disse turene begynner å bli en test på hvordan oldingen (nå 75) holder formen. Ettersom mye av min fysisk aktivitet går ut på å forsinke forfallet, var det gledelig å oppdage at det ikke står så verst til. Det var også greit å oppdage at jeg ikke hadde glemt noe vesentlig av utstyret, for jeg er mer bekymret for toppen enn kroppen.

Kortversjon:

Hadde planlagt å bli maks ti dager, og det ble åtte pga værforholdene. Startet onsdag 30.03. Fint vær de to første dagene, som var transportetapper. Lørdag uvær med sterk vind og snøfokk. Søndag og Bibbis bursdag bød på strålende vær med fin topptur. Mandag og tirsdag tett tåke. Onsdag retur i minkende tåke.

Onsdag 30.03 sto jeg opp kl. 05.00. Startet kjøringen kl. 06.00, nådde parkeringsplassen ved Storfjellseter kl. 10.00 og etter lunch og pakking av sekk og pulk var jeg av gård kl. 12. Fremme ved teltplassen kl. 15. Og basen etablert kl. 17. Alt gikk greit, bl.a. pga godt skareføre og det faktum at jeg hadde begynt å bruke Madshus Intelligrip skifelle. Utrolig god hjelp. Formen holdt bra, men om natten ble det en del krampeangrep i legger og lår. Skikkelig festlig.

Neste dag tilbake til bilen for å hente resten av mat og utstyr, bl.a. appelsiner, ti halvlitere øl, poteter, egg og fire liter parafin.

Lørdag værfast i teltet pga uvær, søndag som nevnt fin tur til Hirisjøhøgda, mandag og tirsdag tett tåke. Værfast pga manglende sikt. Lyset gjorde at konturene i landskapet forsvant og det ble vanskelig å holde balansen. Ikke trivelig bare å navigere med GPS.

Dessuten gjorde tåka med temp omkring null at mye ble vått og rått.

Det er litt stusselig bare å holde seg i teltet hele døgnet, men jeg hadde god tidtrøyte med radio, lydbøker, lesebrett og musikk.

Så ikke et eneste menneske oppe på fjellet, men et par tyske turister ved parkeringsplassen og en dame i løypa nede i dalen.

Så onsdag hadde jeg fått nok. Pakking og tur ned bakkene med tung pulk gikk bra, men jeg var spesielt forsiktig fordi det ble gjennomslag i snøen. Ikke enkelt med full stopp på skiene mens pulken fortsetter. Klok av skade (hadde brukket skjækene to ganger på tidligere turer) manøvrerte jeg forsiktig nedover. Tok litt lenger tid, men det gikk bra.

Gikk jeg på noen få rypekull, men ellers så jeg ingen ville dyr, bortsett fra elgen på Øverengsmoen, som dere ser på det siste bildet.

Igjen: Som det heter i skolestilen: Da jeg kom hjem, syntes jeg jeg hadde hatt en fin tur.